Karl Erik Harr 

Denne kunstneren liker seg best når han kan utfolde seg på flere plan, avstanden fra pensel til penn er kort, teksten er innvevd i skissen og omvendt. Han er kjent for å ha en stor arbeidsvilje og liker å ha mange jern i ilden, men er samtidig en ydmyk kunstner. Som avkobling tyr han gjerne til gitaren; og galleri, bøker og kulturhistorie (fra nordnorge) er også viktige interessefelt. I tillegg har han gjort seg bemerket med TV-programmer og som skribent i aviser.

I 1962-63 studerte han ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Reidar Auli. Det ble lagt stor vekt på aktmaling, men Harr følte ikke at han fikk tilstrekkelig utbytte av undervisningen, da den kolliderte med hans måte å arbeide på. Storstein modellerte på fransk måte, d.v.s. ved hjelp av kalde og varme farger, og Auli hadde en korreksjon som hellet til det modernistiske både fargemessig og motivistisk. Det fantes ikke kvalifisert veiledning i det Harr ønsket å studere, nemlig landskapsmaleriet. I denne tiden fikk han en god venn i studiekameraten Ørnulf Opdahl, de hadde felles interesser, selv om Opdahl senere orienterte seg mer i retning av det nonfigurative.

Siste året, i 1964, søkte Harr om nytt opptak ved Kunstakademiet og ble student i skulpturklassen ledet av Per Palle Storm. Storm mente man måtte “tilegne seg det grunnleggende, kjenne byggestenene, beherske formgivingen og vite hvor man skulle”. Dette året ble et et inspirerende år for Karl Erik Harr, fylt av tegning, maling og modellering etter levende modell, og med kyndig veiledning av Palle Storm. Harr sier selv at nettopp tegning etter modell er inngangsporten til å tilegne seg naturen gjennom øyet, at det har uvurderlig betydning.